Transport- og energiteknologi
Lenge var det muskelkraften til mennesker og dyr, naturkreftene i vind og vann eller varmeenergien i ved som var energikildene i håndverk, industri og transport. Dampmaskinen ble utviklet på 1700-tallet i England. Her ble snart kull tatt i bruk som viktigste energikilde. Den første energieffektive dampmaskinen kom i 1712 fra Thomas Newcomen (1663-1729). I 1776 satte James Watt (1736-1819) sin dobbeltvirkende dampmaskin i drift. Den var langt mer energieffektiv enn Newcomens. Dampmaskinene drev hovedsakelig pumper og heiser i gruver og maskiner i tekstilindustrien. De var en mye mer pålitelig kraftkilde enn vannkraft som var avhengig av vannføringen i elvene.
Dampmaskin ble tatt i bruk i transportsektoren også, både til lands og til vanns. I 1807 bygde amerikaneren Robert Fulton (1765-1814) den første dampbåten for rutetrafikk. I 1825 åpnet den første jernbanen for person- og godstrafikk i England. Her var George Stephenson (1781-1848) gründeren.
I våre dager har andre fossile energikilder som olje og gass, erstattet kull på mange områder. Teknologien som utnytter disse energikildene er mangfoldig og avansert, og er mye mer effektiv enn i de gamle dampmaskinene. Problemet med stadig økende energiforbruk fra fossile kilder, både i industriland og utviklingsland, er utslippet av klimagasser.
I Norge har vi også ”det hvite kull” – vannkraften. Den har drevet våre møller i tusen år og drev mye av industrien inn på 1900-tallet. Systemskiftet kom omkring år 1900 med utbygging av vannkraftverk som leverte elektrisk energi. Det satte i gang storindustri som Norsk Hydro allerede i 1905. I dag brukes elektrisk energi i alle deler av vår virksomhet i hjemmene og i næringslivet. Elektrisk energi er også viktig i deler av transportsektoren, spesielt jernbane.
I Teknologi og design skal elevene utvikle og bygge produkter der energiomsetning er en vesentlig del av oppgaven. Siden energi kanskje er et av naturfagenes viktigste begreper, må naturfaglærere benytt anledningen til å arbeide med begrepet i en praktisk og dagligdags kontekst. Den lille historien i introduksjonen viser at energi også er viktig i historisk og samfunnsmessig sammenheng. Det gjør at noen teknologi- og designprosjekter bør trekke inn Samfunnsfag som samarbeidspartner.
Ingen av kompetansemålene i Teknologi og design er eksplisitt knyttet til omsetning av energi i fossilt brensel, men i mange land kommer nesten all elektrisk energi fra energiverk som bruker kull, olje og gass. Norge kjøper strøm fra slike land. Det kan åpne for en miljødebatt i klassen. Kjernekraft kan få en rennesanse i kampen mot utslipp av klimagasser. Det fører garantert til enda en miljødebatt.
Litteratur:
Dinesen og Fagerli: Energiske prosjekter
Nielsen m.fl.: Skruen uden ende